Katastrofalt WTO-brudd

Ikke moro å våkne til jublende bønders egoistiske hurrarop om at WTO-samtalene i Geneve ikke førte frem. Selvfølgelig er en WTO-avtale negativt - på kort sikt - for norske bønder, men på lengre sikt er sunn konkurranse det eneste som kan tvinge dem til å levere kvalitetsprodukter og fremdyrke varer som faktisk er egnet i vårt klima. (Vi begynner å bli rimelig lei av norske produkter av elendig kvalitet, selv om vi naturligvis setter stor pris på de månedlige bilturene til Strömstad for å nyte godt av EUs overlegne kvalitet og utvalg.) WTO ønsket å senke tollsatsene til industrilandene, noe som ville gjort at de land med flest fattige ville fått effektivisert sitt landbruk. Riktignok har de 50 fattigste landene tollfri tilgang til blant annet EU, men disse landene huser bare en brøkdel av verdens fattige. Den store mengden finnes i Kina, India og Brasil. Eksperter som ikke er kjøpt og betalt av bondeorganisasjonene er entydige i sine korrekte analyser som påpeker at dagens "matvarekrise" med kraftig prisøkning ville vært unngått dersom u-land tidligere hadde hatt mulighet til å ruste opp sitt landbruk. Hvordan? Jo, ved å ha et marked å selge til.

Stillstanden i WTO åpnter dermed opp for bilaterale avtaler, noe som kun gavner rike, store land.

Den eneste grunnen til at Norge kom seg ut av tristessen er at andre land ville handle med oss - _de_ ønsket ikke å sette 100% toll på oksekjøtt, eller 500% på visse fjærkreprodukter.